home

Tryvann Vinterpark

Høringsuttalelse

TRYVANN VINTERPARK - HØRINGSUTTALELSE

Uttalelsen er utarbeidet av Oslo og Omland Friluftsråd i samarbeide med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus/Naturvernforbundet Oslo Vest og Den Norske Turistforening Oslo og Omegn

Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er en paraplyorganisasjon for en rekke naturvern- og friluftsorganisasjoner i Oslo-regionen. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og Den Norske Turistforening Oslo og Omegn (DNT-OO) er to av OOFs største og viktigste medlemsorganisasjoner. DNT-OO er den største medlemsforeningen i Den Norske Turistforening.

 

Innledning

Området er et viktig natur- og friluftsområde for befolkningen i hovedstaden og regionen for øvrig. Det knytter seg viktige kulturhistoriske begivenheter til Frognerseteren og Tryvannsområdet. Området ble sikret i 1889 som friluftsområde for byens befolkning.

 

Tryvann Vinterpark ligger i Oslomarka. Reguleringsplanforslaget må derfor behandles etter Markaloven, som trådte i kraft 01.09.2009.

 

Organisasjonene er positive til tiltak som fremmer friluftsliv og fysisk aktivitet. Organisasjonene er således positive til at Tryvann Skisenter AS utvider alpintilbudet i området for organiserte og uorganiserte brukere og legger til rette for nye alpinaktiviteter/snowboard. Organisasjonene godtar planene om snowboardanlegg i området syd for Wyllerløypa.

 

Markaloven forutsetter at utviklingen av alpinanlegget kan innpasses innenfor lovens formål og skjer innenfor rammen av en bærekraftig flerbruk.

 

Reguleringsforslaget innebærer tildels store konflikter med allment friluftsliv og lovens formål om å bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.

 

Organisasjonene har følgende konklusjoner til de enkelte tiltakene:

1.     Kollektivtilbud til Tryvann Stadion i skisesesongen:

Kollektivtilbudet til Tryvann Vinterpark bør være med T-bane til Voksenkollen stasjon, med overgang til miljøvennlig pendelbuss mellom Voksenkollen stasjon og Tryvann Stadion.

 

2.            Øvreseterområdet

Øvreseterområdets  skiaktiviteter må videreføres. Tiltak som er ønskelige for at forholdene for alpinaktivitetene skal bli best mulig, tiltak som vil bedre tilgjengeligheten og bruken for funksjonshemmede og andre tiltak som vil bidra til økt bruk av området gjennom hele året, vil få organisasjonenes støtte.

 

3.      Nybegynnerområdet på Tryvannstoppen (BA)

Med henvisning til bystyrets enstemmige vedtak av 20.06.2007 om å verne Tryvannsåsen og toppområdet som friluftsområde, må nybegynnerområdet med alle planlagte tiltak tas ut av reguleringsplanen.

 

Organisasjonene mener at det er grunnlag for å sikre området varig vern i medhold av Markaloven og vil vurdere å foreslå dette.

 

4.            Restaurant ved Tryvannstårnet (BS1)

Den planlagte restauranten må tas ut av reguleringsplanen.

 

5.            Tårnbakke II (BA)

  • Oslo og Omland Friluftsråd og Den Norske Turistforening Oslo og Omegn:

Under forutsetning av at lysløypa  Tårnstien – Tryvann – Skomakertjern – Nedre

Skomakerløype – Voksenkollen stasjon/Øvreseter bygges og bekostes av Tryvann

Skisenter AS før Tårnbakke II åpner - slik bystyret har vedtatt - aksepteres

Tårnbakke II .

  • Naturvernforbundet i Oslo og Akershus:

Tårnbakke II tas ut av planen, i samsvar med Fylkesmannens og Miljøverndepartementets syn.

 

6. og 7. Wyllerstua i bunnen av Wyllerløypa (BS4) og varmestue på toppen av Wyllerløypa (BS3)

  • Nye Wyllerstua støttes
  • Varmestua på toppen av Wyllerløypa foreslås tatt ut av reguleringsplanen. 

 

 

 

8.            Nedfartstraseer i området syd for Wyllerløypa (BA)

8.1            Nedfartstraseen som sperrer helårstraseen Bogstad/Voksen skog - Tryvannstua

Dagens hovedskiløype må opprettholdes. Området med den foreslåtte nedfartstraseen (BA) og erstatningsskiløypa (BL3) må tas ut av reguleringsplanen.

 

      8.2. Område med traseer for snowboard cross, skier cross, big jump og half pipe

      (BA).

Til tross for konsekvensene den planlagte utbyggingen vil medføre for friluftsliv, naturopplevelse, landskap og miljø, vil organisasjonene av hensyn til å dekke de nye aktivitetenes anleggsbehov, godta reguleringsplanforslaget for dette området.

 

9. Ny 6-seters stolheis, riving av tallerkenheis og utvidelse av Wyllerløpetraseen med 25 %, belysning i alle bakker areal for ”multibruk”, ny driftsbygning med garasje, verksted, lager, kontor og personalrom, ombygging og utvidelse av gammel driftsbygning.

Tiltakene aksepteres  med følgende presiseringer som forutsettes tatt inn i reguleringsbestemmelsene:

  • Skilt og reklame tillates kun oppsatt i arenaområdet og må fjernes når anlegget stenger etter skisesongen (4.6).
  • Det må settes støybegrensninger i dB for bruk av høyttaleranlegg i alle bakker. Høyttaleranlegg må kun tillates brukt til å gi meldinger og til speakertjeneste i målområdet i forbindelse med arrangementer (§8)

 

10. Den vernede plassen Holen (§ 6.5)

Organisasjonene anmoder om at Tryvann Skisenter og eieren  - i samråd med Byantikvaren  og uavhengig av framtidig bruk – restaurerer denne meget verneverdige bygningen.

 

11.            Ny adkomstvei fra Bakk med bro over Sørkedalselva (§9)

Prosjektet støttes. For at brukerne av Wyllerløypa skal få et tilfredsstillende kollektivtilbud, mener organisasjonene at Sørkedalsbussen bør ha holdeplass i entreområdet. Bygging av den nye adkomstveien bør ikke skje til fortrengsel for de planlagte tiltakene for å bedre forholdene og sikkerheten for gående, syklister og rulleskiløpere lang Sørkedalsveien.

 

12. Utvidelse/justering og bedre organisering av parkeringsplassen i Wyllerløypa (P3)

De planlagte tiltakene støttes. Reguleringsbestemmelsen for Wyllerløypa foreslås endret til:

”P3 er parkeringsplass for Tryvann Vinterpark og for utfartsparkering.

Parkeringsplassen kal være offentlig tilgjengelig”.

Det forutsettes at ordningen med avgiftsfri  parkering videreføres.

 

13.            Sommeraktiviteter

Innenfor felt F1 ønsker organisasjonene at det ikke legges til rette for aktiviteter som krever permanente innretninger. Reguleringsbestemmelsen foreslås endret slik:

”I felt F1 kan det etableres tilrettelagte friluftsaktiviteter som for eksempel klatrepark, hinderløyper, natursti og trasé for terrengsykling. Kun midlertidige innretninger som inngår i slike aktiviteter kan oppføres”.

 

Alle planer om bruk av alpinanlegget til sommeraktiviteter forutsettes forelagt markaorganisasjonene.

 

14.            Uttak av vann fra Sørkedalselva til snøproduksjon

NVE må utsette sin endelige avgjørelse vedrørende uttak av vann fra Sørkedalselva til snøproduksjon i Tryvann Vinterpark til etter at reguleringsplanen er stadfestet av Miljøverndepartementet.

 

 

 

Grunnlag og forutsetninger

Tryvann Skisenters planer for videre utbygging og opprusting av Tryvann Vinterpark er nå underlagt Markaloven. Det betyr at det i reguleringsplanen for området bare kan åpnes for idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål, og at både Oslo kommune og departementet, som etter loven skal stadfeste reguleringsplanen, plikter å påse at tiltakene lar seg forene med dette formålet, som er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Disse hensynene er likestilte. Dette følger av § 6 og § 7 sammenholdt med § 1 i Markaloven.

 

Lovens formål er også å bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. I departementets merknader til formålsparagrafen heter det om dette:

”Videre, i samsvar med flere høringsinstanser, er hensynet til sikring og bevaring også av Markas kulturminner, som en utdyping av hensynet til kulturmiljøet, nå sidestilt med hensynet til bevaring av Markas naturmiljø. I lovforslaget kommer det også tydeligere fram at ”et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner i Marka” sammen med sikring av Markas grenser, er en grunnleggende forutsetning for å oppnå lovens hovedformål om” å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelse i Marka”.

 

Myndighetene som skal ta stilling til hva slags tiltak og aktiviteter som det skal åpnes for, er derfor forpliktet til påse at kulturmiljøet og kulturminnene blir tatt tilbørlig hensyn til og ikke påført skade.

 

Idrettens plass i Marka er omtalt i følgende uttalelse fra flertallet i Energi- og miljøkomiteen:

Dette flertallet er enige om at lovens hovedformål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Disse tre hensynene er sidestilt. Hensynet til å fremme og tilrettelegge for idrett er avgrenset til å gjelde idrett som kan innpasses i Marka. Dette flertallet mener det er viktig å avgrense hensynet til idretten med hensyn til store idrettsanlegg av en karakter eller størrelse som kan medføre konflikt med annen idrettsutøvelse eller friluftsliv og naturopplevelse. Markalovens formålsparagraf er utformet slik at den favner hele Marka. Derfor er friluftsliv, naturopplevelse og idrett de fremste fellesnevnerne i det formål loven skal fremme. Anlegg som for eksempel fotball- og friidrettsarenaer omfattes ikke av lovens formål. Anlegg for motorsport eller nye skytebaner lar seg heller ikke innpasse i Marka. Slike anlegg vil være til ulempe for Markas øvrige brukere. Dette vil ikke være i tråd med lovens formål, slik dette flertallet har utformet den. Dette flertallet viser til at Marka blir brukt aktivt til forskjellige former for idrett – organisert så vel som uorganisert. Idrettsaktiviteter som kan innpasses i Marka, skal fortsatt sikres innenfor rammene av bærekraftig flerbruk. Vurderingen av hva som kan innpasses i Marka, vil måtte variere med hvor i Marka anlegget ønskes bygget og hva som er i området fra før. Det vil for eksempel kunne innpasses større anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg enn i områder som ikke er bebygd. Det vil på samme måte kunne innpasses mer i ytterkanten av Marka enn dypt inne i Marka. Større utbygging av idrettsanlegg skal etter dette flertallets mening i størst mulig grad samlokaliseres og plasseres så nært bebyggelsen som mulig, men slik at det samtidig legges vekt på befolkningens behov for grønne omgivelser og turområder.

Markalovens nære samspill med plan- og bygningsloven legger til rette for slike differensierte vurderinger.”

 

Det fremheves også i innstillingen at:

”Flertallet viser til at både idrett og friluftsliv er i konstant endring i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig. Kommende generasjoner vil ikke verken drive idrett eller friluftsliv på samme måte som våre foreldre gjorde det, eller på samme måte som vi i dag er aktive i naturen.  Flertallet mener at bruk av Marka er det beste vern.  - -”.

 

Statsråd Solheim klargjorde ved brev 4. mars 2009 til stortingskomiteen at markaloven ikke vil være til hinder for videre utvikling av Tryvann Vinterpark m.v. Av brevet fremgår:

”I henhold til forslagets § 7 første ledd nr. 3 kan det uavhengig av byggeforbudet planlegges for idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål. Bygge- og anleggsforbudet i § 5 vil dermed ikke være til hinder for utvikling, opprustning og utvidelse av eksisterende idrettsanlegg i Marka, så lenge det dreier seg om anlegg som kan innpasses i Marka.

Anlegg som vil kunne tenkes å kunne inngå i plan etter denne bestemmelsen er Holmenkollen, Linderudkollen/Grefsenkleiva og Skullerud skianlegg og Tryvann Vinterpark. ”

 

Det samme syn ble fremholdt av statsråd Solheim i Odelstingsdebatten:

” Loven gir rom for opprusting, oppbygging og videreutvikling av idrettsanlegg, i tillegg til etablering av nye idrettsanlegg så lenge disse kan innpasses innenfor lovens formål. Utendørs vintersportsanlegg, som f.eks. Tryvann Vinterpark – som både Syversen og komiteens leder var inne på – er en type anlegg som vil kunne falle inn under lovens formål, og dermed tillates etter markaloven. Men selvsagt må hver enkelt sak vurderes for seg selv. Det må foretas en vurdering hvor man ser hen til lovens øvrige formål.”

 

Etter dette må det altså bero på konkrete vurderinger etter den avveining som lovens formålsbestemmelse gir anvisning på, om de foreliggende utbyggingsplaner mv. skal tillates fullt ut eller delvis. Særlig vil det da ha betydning om slik utbygging i Tryvannsområdet vil komme til å skje på bekostning av de andre hovedhensyn Markaloven skal fremme, nemlig hensynet til friluftslivet og naturopplevelsen.   

 

Organisasjonene viser også til følgende uttalelse fra komiteen:

”Komiteens flertall vil likevel understreke at utbygging til kommersielle formål ikke ligger innenfor lovens formål.”

 

Tryvann Skisenter AS er en kommersiell virksomhet, med tilbud til organiserte og uorganiserte alpinutøvere og turister. Statsråd Solheim uttalte i brev til stortingskomiteen datert 04.03.09 og i Odelstingdebatten, at Tryvann Vinterpark vil kunne falle inn under markalovens formål.

 

Stortingskomiteens reservasjon når det gjelder utbygging til kommersielle formål, må derfor tolkes som en prinsipperklæring. Bygningsmyndighetene og forvaltningsmyndighetene må vise spesiell forsiktighet med å tillate Tryvann Vinterpark å utvide virksomheten i dette verdifulle og sårbare området av Marka, spesielt når det kan påvises at dette vil måtte skje på bekostning av de øvrige hensyn loven skal ivareta, først og fremst hensynene til friluftsliv og naturopplevelse.

 

Flertallet i Energi- og miljøkomiteen viste til at det var viktig å avgrense hensynet til idretten med hensyn til store idrettsanlegg av en karakter eller størrelse som kunne medføre konflikt med annen idrettsutøvelse eller friluftsliv og naturopplevelse.

 

Miljøverndepartementet har i brev datert 21.10.2009 bedt om at det i den videre behandlingen av reguleringsplanen ses hen til Fylkesmannens innspill om å ta Tårnbakke II ut av planen, at det tilstrebes å utvikle løsninger som i størst mulig grad kan forene vinterparkens behov med de tradisjonelle friluftsinteressene i området og forutsetningen om den landskapsmessige eksponeringen av tiltaket, konsekvensene for naturens mangfold, vann- og luftforurensning, støy, eksponering, trafikk- og adkomstløsninger m.m. blir grundig vurdert.

 

Fra bunnen av Wyllerløypa til Tryvannstårnet er det i dag et sammenhengende heisanlegg gjennom et avskoget og opparbeidet belte i ca. 2 300 meters lengde. Fra Tryvann til Tryvannstårnet er avstanden ca. 900 meter. Influensområdet med konsekvenser for friluftsliv, naturopplevelse og landskap er betydelig større enn det regulerte arealet.

 

Alpinanlegget – med nedfartstraseer, heistraseer, heisanlegg, snøproduksjonsinstallasjoner og bygninger – ligger som et åpent og skjemmende sår i landskapet syv måneder i året, med negative konsekvenser for naturopplevelse og biologisk mangfold.

 

Reguleringsplan S- 3940 (2002/2003) har et totalareal på ca. 830 dekar. Tiltakshavers planforslag er oppgitt til å være 1 377 dekar, mens Plan- og bygningsetatens alternative reguleringsområde (2) er oppgitt til 1 100 dekar, d.v.s. en utvidelse av vinterparken med henholdsvis ca. 65 % eller ca. 33 %. OOF og DNT-OOs forslag er 132 dekar mindre en PBEs alternativ 2, d.v.s. til sammen 968 dekar. NOAs forslag er 184 dekar mindre enn PBEs alternativ 2, d.v.s. til sammen 916 da.

 

Etter å ha tatt 200 da sidearealer til Tårnbakke II og Vestkleiva ut av Tryvann Skisenters planforslag, mener Plan- og bygningsetaten at tiltakshavers planlagte tiltak er i samsvar med Markaloven.

 

Tryvann Skisenter uttaler i ”Forslagsstillers planbeskrivelse” (side 78):

”For styret i Tryvann Vinterpark er det kun aktuelt å starte utbygging av området dersom planen vedtas som helhet. Anlegget må bestå av en nybegynnerdel som er knyttet til det resterende anlegget, og kapasiteten i Tryvann må økes ved å bygge en ny Tårnbakke II. Alt må ikke bygges ut på en gang, men alt må planavklares. Uten at alle disse elementene bygges er det ikke aktuelt å investere i utbyggingen. Det samme gjelder forholdet til atkomstveien. Styret i Tryvann Vinterpark har besluttet at det må foreligge et planvedtak angående ny tverrvei før det kan gi klarsignal til bygging”.

 

Planlagte tiltak med organisasjonenes konklusjoner

Organisasjonene støtter Plan- og bygningsetatens alternativ 2, med etterfølgende tilføyelser, endringer og merknader. Endringene er vist på vedlagte kart.

 

1. Kollektivtilbud til Tryvann Stadion i skisesongen

Plan- og bygningsetaten har bedt Tryvann Skisenter AS om å vurdere mulige tiltak for å bedre kollektivdekningen, herunder mulighet for forlengelse av Frognerseterbanen til Tryvann Stadion.

 

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel mottok 22.11.2007 et forprosjekt fra Oslo Sporveier. Det viste at en forlengelse av T-banen til Tryvann Stadion ikke er økonomisk forsvarlig. Billigste - og eneste realistiske trase - går syd for  Øvresetertjern. Kostnadene ble beregnet til 150 millioner kroner.

 

En framføring av T-banen innebærer et meget stort naturinngrep i Marka, og en svekkelse av Øvreseter som aktivitets- og opplevelsesområde for store og små gjennom hele året.

T-banetraseen vil gå på steinfyllinger, i vekslende høyde mellom en og ni meter på hele strekningen fra Frognerseteren stasjon, syd for Øvreseter og fram til Tryvann Stadion. Banefundamentet vil være mellom 13 og 25-30 meter bredt, fullt inngjerdet på hele strekningen. T-banetraseen vil ha en ødeleggende barrierevirkning, stenge stier og løyper og medføre sjenerende støy.

 

Et godt kollektivtilbud til Tryvann Vinterpark bør være med  pendelbuss fra Voksenkollen stasjon. Det bør benyttes miljøvennlige busser. 

 

Konklusjon:

Kollektivtilbudet til Tryvann Vinterpark bør være med T-bane til Voksenkollen stasjon, med overgang til miljøvennlig pendelbuss mellom Voksenkollen stasjon og Tryvann Stadion.

 

2. Øvreseterområdet

Tryvann Skisenter AS forutsetter at nåværende bruk som nybegynnerbakker i alpint overføres til det planlagte nybegynneranlegget på Tryvannstoppen.

 

Tomm Murstad skiskole ble etablert i Øvreseterområdet – kalt Tommkleiva – i 1934. Dette er verdens eldste skiskole.

 

Etter avtale med Oslo kommune disponerer Skiforeningen området fram til 2020.

 

Skiforeningen arrangerer kurs i slalåm 6-9år og 9-12 år, snowboard  6-12 år og snowboard (voksne nybegynnere).

 

 Holmenkollen Oslo Ski- og Snowboardskole (TommMurstad skiskole/Trines rennskole) arrangerer kurs i alpint for knøtter (3-4 år), nybegynnere 5 - 8 år, minirennskole 6 -8 år og ”Etter skoletidskurs” (SFO).

 

Tryvann Skiskole arrangerer ”Trollklubben”- alpinkurs for nybegynnere og viderekomne 4-7 år, skileik/slalåmkurs for barnehager (min. 4 år) og slalåmkurs for aktivitetsskolens 1. klasse (SFO)

 

SKIGLEDE (Christophers skiskole)  arrangerer kurs i slalåm 5 – 7 år og snowboard 6 – 8 år.

 

Voksenkollen vel har utarbeidet en utviklingsplan for området, med bl.a. rullestolsti, skiløype, badebrygge og fiskebrygge for funksjonshemmede.

 

Øvreseter med Øvresetertjern er en viktig inngangsport til Marka, sommer og vinter. Dette er et lett tilgjengelig utfoldelsesområde for barn og voksne. Barnehager og skiskoler utfolder seg på og rundt den gamle setervollen. Det er en kulturhistorisk viktig oppgave å bevare området og opprettholde den nåværende bruken.

 

Det hevdes at området er for bratt for de yngste utøverne. Det er mulig å gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene.

 

Øvreseter er i flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger avsatt som idrettsområde. Dette åpner for å gjennomføre tiltak som bedrer forholdene for dagens aktiviteter – sommer og vinter - og for nye tilretteleggingstiltak for bl.a. funksjonshemmede.

 

Konklusjon:

Øvreseterområdets  skiaktiviteter må videreføres. Tiltak som er ønskelige for at forholdene for alpinaktivitetene skal bli best mulig, tiltak som vil bedre tilgjengeligheten og bruken for funksjonshemmede og andre tiltak som vil bidra til økt bruk av området gjennom hele året, vil få organisasjonenes støtte.

 

3. Nybegynnerområdet på Tryvannstoppen (BA)    

Toppområdet har siden 1860-årene vært et viktig friluftsområde. Fra toppen på 529 m.o.h. har en fritt utsyn langt innover i Marka mot fjellheimen.

 

Det gamle tårnet, og en tomt rundt på tre mål, som Thomas Heftye testamenterte til Kristiania kommune i 1886, lå her. I overdragelsesdokumentene heter det:

”Den overdragne eiendom skal af Kommunen ikke kunde afhendes, idet Overdragelsens Hensigt er, at Stedet skal være til Almenhedens Benyttelse som utflugtssted.” 

 

Denne gaven fra Thomas Heftye var av avgjørende betydning for at Kristiania kommune i 1889 kjøpte Frognerseterskogen, for å sikre området for friluftslivet. Dette området er derfor en viktig del av Oslos kulturarv.

 

Syd, vest og nord for Tryvannstårnet er det over tid foretatt store tekniske inngrep. Øst for tårnet, over høydekote 500, ligger et enestående og fullt inntakt naturområde med høyfjellspreg. Vakre myrområder er omkranset av gran, furu og bjørk. Herfra faller terrenget bratt ned mot Tryvann i nord, og mot Nikulpmyrene i øst.

 

Tryvann Skisenter AS sendte i 2006 et planinitiativ til Plan- og bygningsetaten om å regulere ca. 60 da på Tryvannstoppen til barne- og skolebakker med skitrekk, akebakke, parkeringsplass og ny adkomstvei til tårnet.

 

PBE meddelte søkeren at den videre behandling av saken ville bli avklart i forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen for kommuneskogene.

 

I bystyrets retningslinjer for behandling av anlegg i Oslo kommunes skoger, må kommunen som grunneier fatte positivt vedtak om å stille grunn til disposisjon, før det kan igangsettes reguleringsplanarbeid. Saken ble behandlet i to omfattende høringsrunder, før den ble fremmet for politisk behandling.

 

Bystyret gikk i mot Tryvann Skisenters planer og fattet 20.06.2007 følgende enstemmige vedtak (punkt 7): ”Øvreseter/Frognerseteren/Tryvannstoppen/Tryvann/Slagene/ Nikulpmyrområdet vernes for friluftsliv”.

 

Dette var første gang i Norge at et område er vernet med hensynet til naturopplevelse og friluftsliv som begrunnelse. Det administrative vernet gjelder i første omgang fram til utløpet av flerbruksplanperioden i 2015.

 

Innenfor verneområdet er det – med base på Frognerseteren Friluftssenter - utarbeidet planer for et opplegg med en kombinasjon av orienteringsopplæring og natur- og kulturminneposter. Naturelementene og kulturminnene på Tryvannstoppen er viktige poster i dette opplegget.

 

Alle tiltakene Tryvann Skisenter AS planlegger, ligger innenfor området som er vernet for friluftsliv.

 

Plan- og bygningsetaten har ikke ved behandlingen av: a) planinitiativet, b) programmet for planarbeidet, eller c) etatens forløpige vurdering av Tryvann Skisenters reguleringsplanforslag, fulgt opp bystyrets vedtak og pålagt tiltakshaver å ta toppområdet ut av reguleringsplanen.

 

I Markaloven er det nå hjemmel for statlig vern av viktige friluftsområder.

 

Det området som Oslo bystyre har vernet administrativt - med sin sentrale beliggenhet, sin store historiske betydningen for friluftslivet, sin varierte natur, de mange kulturminnene og den omfattende bruken – oppfyller etter organisasjonenes syn kravene til vern som friluftsområde etter Markaloven. Organisasjonene vurderer å foreslå et slikt vern.

 

Området der det gamle tårnet sto, vil bli vurdert vernet som spesialområde bevaring, til minne om Thomas Heftye, en pioner i friluftslivets historie.

 

I traseen for den nedlagte vinkelheisen mellom Tryvannskleiva og heisstasjonen ved

Huitfeldtbautaen, er det en slak strekning på ca. 200 meter, som i dag benyttes som skivei til Tryvannskleiva. Denne vil kunne utvides og tilrettelegges for alpinaktiviteter som er planlagt i nybegynnerområdet på Tryvannstoppen. Skiveien vil enkelt kunne legges om.

 

Konklusjon:

Med henvisning til bystyrets enstemmige vedtak av 20.06.2007 om å verne Tryvannsåsen og toppområdet som friluftsområde, må nybegynnerområdet med alle planlagte tiltak tas ut av reguleringsplanen. Dette reduserer PBEs reguleringsareal med 53 da.

 

4. Restaurant ved Tryvannstårnet (BS1)

I reguleringsplanen fra 2003 er det avsatt tomt for restaurant ved siden av servicebygget i entréområdet til Tryvann Vinterpark. Dette restaurantbygget må nå behandles etter Markalovens bestemmelser.

 

Bygge- og anleggstiltak i Marka er i henhold til § 5 forbudt:

Følgende komitémerknader er av betydning for vurderingen av restaurantplanene:

·      ”Utbygging til kommersielle formål ligger ikke innenfor lovens formål”. Dette betyr at det ikke vil kunne gis tillatelse til anlegg eller utbygging av rent kommersielle serveringssteder innenfor markagrensen. Unntak kan tenkes hvis disse også vil tjene det allmenne friluftslivets behov.

·      ”Flertallet peker på at serveringsstedene i Marka er en viktig del av friluftstilbudet i Marka og at disse gjør bruk av Marka mer attraktiv. Slik næringsvirksomhet er derfor i tråd med formålet i loven. Flertallet vil understreke at forbudet mot ny næringsvirksomhet og utvidelse av eksisterende næringsvirksomhet ikke må være til hinder for etablering av nye serveringssteder for brukerne av marka, samt utvidelse og modernisering av eksisterende serveringssteder innenfor markagrensen”.

 

Dette betyr at loven ikke skal være til hinder for utvidelse av eksisterende markastuer og enkle serveringssteder eller bygging av nye slike, når dette er nødvendig for å tilrettelegge for friluftsliv og idrett.

     

Tryvann Skisenter AS har i dag salg fra mobil kiosk i entreområdet i skisesongen.

Dette må fortsatt kunne tillates 

 

I entréområdet er det offentlig toalett, som vedlikeholdes og driftes av Oslo kommune.

 

Tryvannsstua ligger i bunnen av Tryvannskleiva, Tårnbakke I og Vestkleiva. Tryvannsstua har helt siden den ble bygget i 1932 og utvidet i 1966, på en utmerket måte fungert som varmestue og serveringssted for både turgåere og brukerne av alpinanlegget.

Bestyrerne av Tryvannsstua har av hensyn til friluftslivet begrensninger i sine driftsbetingelser. Tryvannsstua har på en ordinær vinterdag overkapasitet.

 

For driften av Tryvannsstua er omsetningen knyttet til alpinsenteret og de som velger Tryvann Stadion som turutgangspunkt hele året, av meget stor betydning. En restaurant på Tryvannstoppen vil svekke markastuas driftsgrunnlag.

 

Det planlagte restaurantbygget er i strid med Markalovens § 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak jfr. § 7 første ledd. Restauranten vil være en ren kommersiell virksomhet, som kun i alpinsesongen kan begrunnes med at den lar seg forene med lovens formål. Tryvannsstua drives i tråd med markaloven og har et meget godt tilbud til brukerne av alpinanlegget. Dersom det viser seg at serveringstilbudet må utvides, bør dette løses ved at kapasiteten på Tryvannsstua  økes. Dette vil være i tråd med markaloven..           

 

Konklusjon:

Den planlagte restauranten må tas ut av reguleringsplanen.

 

5. Tårnbakke II (BA)

Tryvann Skisenter sendte planinitiativ og planskisse til PBE i 2005.

 

PBE meddelte søkeren at den videre behandling av saken ville bli avklart i forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen. I bystyrets retningslinjer for behandling av anlegg i Oslo kommunes skoger, må kommunen som grunneier fatte positivt vedtak om å stille grunn til disposisjon, før det kan igangsettes reguleringsplanarbeid.

 

Tårnbakke II ble både behandlet i høringssaken om flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger i 2005 og i høringssaken om områdeplaner for idrett i 2006.

 

OOF, DNT-OO og NOA gikk i mot både Tårnbakke II og nedlegging av eksisterende lysløype gjennom anlegget.

 

Friluftsetaten gikk inn for Tårnbakke II og opprettholdelse av lysløypa, med bro over den nye Tårnbakken.

 

Tryvann Skisenter med støtte fra bl.a. Skiforeningen og Oslo idrettskrets, gikk inn for Tårnbakke II, nedlegging av eksisterende lysløype og ny lysløype over Nikulpmyrene.

 

Byrådet fremmet følgende forslag, som ble enstemmig tiltrådt av bystyret 20.06.2007

(punkt 3):

”Oslo kommune som grunneier, aksepterer forslaget fra Tryvann Skisenter AS om bygging av Tårnbakke II.

Tryvann Skisenter AS utarbeider et forslag der lysløypa legges fra Tryvann Stadion og ned til Nedre Skomakerløype, med en avstikker til Voksenkollen stasjon, og videre langs Nedre Skomakerløype til eksisterende lysløype på sydsiden av Store Tryvann. Det forutsettes at Tryvann Skisenter AS bærer alle kostnadene ved omlegging av lysløypa, og at dette sikres ved rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen”.

 

Tryvann Skisenters reguleringsplanforslag for Tårnbakke II er fremmet i henhold til bystyrets retningslinjer og vedtak.

 

OOF og DNT-OO viser til den omfattende og grundige behandlingen av saken, som førte fram til bystyrets enstemmige vedtak. Ingen av partene fikk tilslutning til sine primære standpunkter. Disse organisasjonene tar bystyrets vedtak til etterretning og går inn for at Tårnbakke II bygges på grunnlag av de betingelser som bystyret har stilt.

 

NOA mener at Tårnbakke II er et stort inngrep i denne delen av Tryvannsåsen og er enig med Fylkesmannen, som har krevd at Tårnbakke II tas ut av planen og som har varslet innsigelse dersom dette ikke blir etterkommet. Dette vil redusere PBEs reguleringsareal med 52 da.

 

Tryvann Skisenter AS uttaler følgende om lysløypa (punkt 6.3, side 81):

”Selv om lysløypa er lagt inn i planforslaget, er dette ikke en del av forslagsstillers tiltak. Lysløypa er Friluftsetatens og kommunens, og forslagsstiller anser det som kommunens ansvar å sørge for omlegging av denne. Det er viktig for forslagsstiller at det blir avklart en tidsplan fra Oslo kommunes side for når lysløypa kan legges om, og når omleggingen kan forventes ferdigstilt. En videre utbygging av Tryvann Vinterpark er avhengig av at en slik plan kommer på plass”.

 

Kravet om at Oslo kommune skal bygge og bekoste lysløypeomleggingen er i strid med bystyrets vedtak om at Tryvann Skisenter AS bærer alle kostnader ved omleggingen. Dersom Tryvann Skisenter AS står fast på sitt krav og ikke aksepterter bystyrets enstemmige vedtak, vil Tryvann Skisenter AS selv være ansvarlig for at Tårnbakke II ikke blir bygget.

 

Det vil bety at organisasjonenes standpunkt i høringssakene blir stående.

 

Konklusjon:

  • Oslo og Omland Friluftsråd og Den Norske Turistforening Oslo og Omegn:

Under forutsetning av at lysløypa  Tårnstien – Tryvann – Skomakertjern – Nedre

Skomakerløype – Voksenkollen stasjon/Øvreseter bygges og bekostes av Tryvann

Skisenter AS før Tårnbakke II åpner - slik bystyret har vedtatt - aksepteres

 Tårnbakke II .

  • Naturvernforbundet i Oslo og Akershus:

Tårnbakke II tas ut av planen, i samsvar med Fylkesmannens og

Miljøverndepartementets syn.

 

 

6. og 7. Wyllerstua i bunnen av Wyllerløypa (BS4) og varmestue på toppen av Wyllerløypa (BS3)

Tryvann Skisenter AS foreslår å rive eksisterende Wyllerstue - fordi den ikke dekker dagens behov for bevertning, billettsalg m.v. – og å bygge en ny og utvidet Wyllerstue sør for parkeringsplassen i bunnen av Wyllerløypa.

 

I reguleringsplanen S-3940 (2002/2003) er det godkjent en varmestue på 200 m2 med toaletter i nærheten av endestasjonen for en tidligere planlagt tilbringerheis fra Hytlikulpen til Wyllerløypa. Denne varmestua er nå planlagt flyttet og bygget inntil Wyllerløypa, nær helårstraseen Bogstad/Voksen skog – Tryvannsstua.

 

Disse planlagte byggene må vurderes i henhold til Markalovens §5 om bygge- og anleggsforbud. Det vises til omtalen av Markalovens bestemmelser under punkt 4.

 

Den nye Wyllerstua vil være en naturlig og nødvendig del av tilbudene i Wyllerløypa. Dette bygget forutsettes å dekke behovene for servering, toaletter m.v.

 

Serveringsstedet på toppen av Wyllerløypa ligger i direkte tilknytning til skiløypa fra Bogstad til Tryvannsstua. Tryvannsstua dekker behovet til de vanlige turgåerne. Det planlagte serveringsstedet vil være en kommersiell virksomhet som i likhet med restauranten på Tryvannstoppen må  begrunnes med at det i alpinsesongen er så nødvendig for brukerne av Wyllerløypa, at markalovens krav om tillatelse til nye bygge- og anleggstiltak oppfylles. Utenom skisesongen vil bygget være et fremmedelement og ikke ha noen positive virkninger for friluftsliv, idrett eller naturopplevelse. Organisasjonene mener varmestua er i strid med Markalovens § 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak jfr. § 7 første ledd.

 

Konklusjoner:

  • Nye Wyllerstua støttes
  • Varmestua på toppen av Wyllerløypa foreslås tatt ut av reguleringsplanen. 

 

8. Nedfartstraseer i området syd for Wyllerløypa (BA)

Stortingskomiteen påpekte under behandlingen av Markaloven at det innenfor lovens formål også vil kunne legges til rette for nye idrettsformer og friluftsaktiviteter, og at det skal være rom for opprusting, utbygging og videreutvikling av idrettsanlegg. Dette ble sterkt påpekt ikke bare av stortingskomiteen, men også av statsråden og andre som uttalte seg i Stortinget.

 

Etter dette må det bero på konkrete vurderinger etter den avveining som lovens formålsbestemmelse gir anvisning på, om de foreliggende utbyggingsplaner syd for Wyllerløypa skal tillates fullt ut eller delvis.

 

8.1. Nedfartstraseen som sperrer helårstraseen Bogstad/Voksen skog – Tryvannsstua

  • I det øverste området har Tryvann Skisenter AS foreslått en ny nedfartstrase som sperrer helårstraseen/hovedskiløypa fra Bogstad/Voksen skog til toppen av Wyllerløypa og videre til Tryvannsstua. Skogsbilveien ble bygget i 1979 for dekke skogbrukets og alle andre brukergruppers behov for en helårsforbindelse mellom Bogstad og Tryvann. Dette er den viktigste flerbrukstraseen i denne delen av Marka.
  • Det foreligger uprioriterte planer om å forlenge eksisterende lysløype Hovseter - Strømsbråten ved å belyse traseen Strømsbråten - Tryvannsstua, med en tilknytning fra Voksen skog
  • Dagens trase fra Strømsbråten til toppen av Wyllerløypa har en lengde på ca. 1 500 meter og en høydeforskjell på ca. 225 meter. Den er bygget så slak som topografi og grunnforhold har tillatt, men er likevel ganske bratt.

Dette er det eneste skiløypealternativet for de som kommer fra Hovseter, Voksen, Bogstad og Voksen skog og skal til Tryvannsområdet. Traseen brøytes ikke og  prepareres både for klassisk stil og skøyting og er mye brukt både av turgåere og trenende.

  • Den planlagte nedfartstraseen krysser også den blåmerkede stien gjennom skogen fra toppen av Wyllerløypa til Ringerikstjern
  • Denne tilbringertraseen ble også foreslått  i Tryvann Skisenters forrige reguleringsplanforslag. For å opprettholde hovedskiløypa og unngå de meget omfattende terrenginngrepene, ble imidlertid tilbringertraseen tatt ut ved den endelige planbehandlingen (S-3940). Tryvann Skisenter AS fremmer nå forslaget på nytt.
  • Nedfartstraseen vil kreve omfattende hogst og store terrenginngrep. I den bratte lia nedenfor helårstraseen er det et bestand med gamle og stor grantrær. Her er det registret miljøverdier som vil bli berørt av hogsten og anleggsarbeidene.
  • For at nedfartstraseen skal kunne bygges, er det planlagt en erstatningsløype i lia syd for denne.
  • Erstatningsløypa kan ifølge reguleringsbestemmelsene ha inntil 4 meters bredde, hvorav 3 meter tillates gruset. Det er videre forutsatt at området etter terrengbearbeiding skal framstå som naturlig terreng med stedegen vegetasjon.
  • Høydeforskjellen på den strekningen som skiløypa må legges om, er ca.100 meter

Den alternative løypa går i krappe svinger og skjæringer og i hovedsak gjennom stor gammel granskog. Hogsten og opparbeidelsen av traseen vil medføre meget omfattende terrenginngrep og i meget stor grad endre områdets karakter.

Som hovedskiløype og eneste alternativ for skiløpere i alle aldre og med varierende ferdigheter, er den for bratt og krevende.

  • Der dagens skiløype tangerer Wyllerløypa, er det et fint utsiktspunkt. Dette er det eneste utsiktspunktet langs traseen, og det vil forsvinne dersom løypa legges om.
  • Ved utbyggingen av Tryvann Vinterpark har det hele tiden vært forutsatt at eksisterende stier og løyper så langt det er mulig skal bevares.
  • Når dagens skitrekk fjernes i Wyllerløypa, vil traseen bli 25% bredere.

Ved å holde fast på den tidligere reguleringsgrensen (S 3940), vil dagens hovedskiløype bli opprettholdt, samtidig som en unngår omfattende og skjemmende terreng- og landskapsinngrep i et visuelt utsatt område med registrerte miljøverdier.

 

Konklusjon:

Dagens hovedskiløype må opprettholdes. Området med den foreslåtte nedfartstraseen (BA) og erstatningsskiløypa (BL3) må tas ut av reguleringsplanen. Dette vil redusere PBEs reguleringsareal med 80 dekar.

 

8.2. Område med traseer for snowboard cross, skier cross, big jump og half pipe (BA).

For å få plass til de nye alpinaktivitetene, er reguleringsområdet i forhold til S-3940 utvidet i den nedre delen av lia, over en kolle til baseområdet, på kollen syd for baseområdet og i arenaområdet.

 

I dette området er det planlagt traseer for snowboard cross, skier cross, big jump og half pipe. Terrenginngrepene vil bli meget omfattende og sannsynligvis kreve betydelig tilførsel av masse for å få et grasbevokst underlag. Flere stier og en gammel ferdselsåre mellom Bogstad og Holen gjennom området vil bli avskåret. Anleggsarbeidene vil medføre betydelig avrenning og tilslamming av bekken som renner gjennom området. Traseene vil bli godt synlige i landskapet og ha negative konsekvenser for biologisk mangfold. Det er til utbygging av denne delen av anlegget Oslo kommune har bevilget 33 mill. kroner.

 

Konklusjon:

Til tross for konsekvensene den planlagte utbyggingen vil medføre for friluftsliv, naturopplevelse, landskap og miljø, vil organisasjonene av hensyn til å dekke de nye aktivitetenes anleggsbehov, godta reguleringsplanforslaget for dette området.

 

9. Ny 6-seters stolheis, riving av tallerkenheis og utvidelse av Wyllerløpetraseen med

    25 %, belysning i alle bakker areal for ”multibruk”, ny driftsbygning med garasje,

    verksted, lager, kontor og personalrom, ombygging og utvidelse av gammel

    driftsbygning.

Organisasjonene mener at de foreslåtte tiltakene er nødvendige for at anlegget skal kunne fungere optimalt. Det er også lagt føringer for anleggene og bygningenes utforming, som ivaretar landskapsmessige og arkitektoniske hensyn.

 

Organisasjonene mener at reklame kun bør tillates i arenaområdet og kun mens anlegget er i drift. Dette bør innarbeides i reguleringsbestemmelsene.

 

Ro og stillhet er av grunnleggende betydning for friluftsliv og naturopplevelse. Moderne alpinaktiviteter medfører ofte bruk av høyttaleranlegg, med en lydstyrke som oppleves som støyende og sjenerende for dem som ikke deltar i aktivitetene. For i størst mulig grad å begrense slik støyforurensning fra høyttaleranlegg, må det i reguleringsbestemmelsene for alle alpinbakkene fastsettes støybegrensninger.

 

Konklusjon:

Tiltakene aksepteres  med følgende presiseringer som forutsettes tatt inn i reguleringsbestemmelsene:

  • Skilt og reklame tillates kun oppsatt i arenaområdet og må fjernes når anlegget stenger etter skisesongen (4.6).
  • Det må settes støybegrensninger i dB for bruk av høyttaleranlegg i alle bakker. Høyttaleranlegg må kun tillates brukt til å gi meldinger og til speakertjeneste i målområdet i forbindelse med arrangementer (§8)

 

10. Den vernede plassen Holen (§ 6.5)

 

Konklusjon:

Organisasjonene anmoder om at Tryvann Skisenter og eieren  - i samråd med Byantikvaren  og uavhengig av framtidig bruk – restaurerer denne meget verneverdige bygningen.

 

11. Ny adkomstvei fra Bakk med bro over Sørkedalselva (§9)

Det er meget viktig å få fjernet biltrafikken til Wyllerløypa fra Zinoberveien gjennom ”Kolonien”. Selv om en ny bro over Sørkedalselva er et uønsket inngrep i Sørkedalsvassdraget, er dette slik organisasjonene ser det den beste løsningen. Forutsetningen for å støtte dette alternativet er at en holdeplass i Wyllerløypa inngår i Sørkedalsbussens ruteopplegg. Det er ikke klarlagt hvem som skal bekoste dette prosjektet. Dersom det er Oslo kommune som påtar seg anleggskostnadene, må det være en forutsetning at dette ikke skjer til fortrengsel for de tiltakene som planlegges for å bedre forholdene og sikre de myke trafikantene langs Sørkedalsveien.

 

Konklusjon:

Prosjektet støttes. For at brukerne av Wyllerløypa skal få et tilfredsstillende kollektivtilbud mener organisasjonene at Sørkedalsbussen bør ha holdeplass i entreområdet. Bygging av den nye adkomstveien bør ikke skje til fortrengsel for de planlagte tiltakene for å bedre forholdene og sikkerheten for gående, syklister og rulleskiløpere lang Sørkedalsveien.

 

12. Utvidelse/justering og bedre organisering av parkeringsplassen i Wyllerløypa (P3)

De planlagte tiltakene støttes. Det er gratis parkering på alle utfartsparkeringsplasser i Oslo kommunes skoger. Det forutsettes at dette fortsatt skal gjelde parkeringsplassen i Wyllerløypa. Parkeringsplassen har samme formål som Tryvann Stadion. Reguleringsbestemmelsene bør derfor være likelydende. Reguleringsbestemmelsen for Wyllerløypa forutsettes endret fra:”P3 er privat parkeringsplass for Tryvann Vinterpark i Wyller” – til: ”P3 er parkeringsplass for Tryvann Vinterpark og for utfartsparkering. Parkeringsplassen skal være offentlig tilgjengelig”.

 

Konklusjon:

De planlagte tiltakene støttes. Reguleringsbestemmelsen for Wyllerløypa foreslås endret til:

”P3 er parkeringsplass for Tryvann Vinterpark og for utfartsparkering.

Parkeringsplassen kal være offentlig tilgjengelig”. Det forutsettes at ordningen med  avgiftsfri  parkering videreføres.

 

13. Sommeraktiviteter i alpinanlegget

Det er i planforslaget beskrevet flere forskjellige sommeraktiviteter som kan være aktuelle, hvorav terrengsykling er den mest nærliggende og mest aktuelle. For felt F1 heter det i reguleringsbestemmelsene:

”I felt F1 kan det etableres tilrettelagte friluftsaktiviteter som for eksempel klatrepark, hinderløyper, natursti og trasé for terrengsykling. Innretninger som inngår i slike aktiviteter kan oppføres”.

 

Organisasjonene mener at aktiviteter som krever permanente innretninger ikke bør tillates, og foreslår at siste setning erstattes med: ”Kun midlertidige innretninger som inngår i slike aktiviteter kan oppføres”.

 

Vestsiden av Tryvannsåsen som domineres av alpinanlegg, må utenom vintersesongen tilrettelegges for byens befolkning som bruker denne delen av Marka vår, sommer og høst. Utbygger må ta ansvar for å tilrettelegge området for bruk i barmarksesongen med stier, spaserveier etc. Det må legges til rette for at turgåere kan krysse nedfartsløypene. Slike planer må inkluderes i nåværende planer og synliggjøres på kart. Merking og skilting må bekostes av tiltakshaver. Kommunen må ta i bruk rekkefølgebestemmelsene for å sikre en slik tilrettelegging.

 

Tryvann Skisenter AS arbeider med planer for barmarksbruk av anlegget. Organisasjonene forutsetter å få medvirke når slike planer utarbeides.

 

Konklusjoner:

Innenfor felt F1 ønsker organisasjonene at det ikke legges til rette for aktiviteter som krever permanente innretninger. Reguleringsbestemmelsen foreslås endret slik:

 

”I felt F1 kan det etableres tilrettelagte friluftsaktiviteter som for eksempel klatrepark, hinderløyper, natursti og trasé for terrengsykling. Kun midlertidige innretninger som inngår i slike aktiviteter kan oppføres”.

 

Alle planer som omfatter bruk for sommeraktiviteter forutsettes forelagt markaorganisasjonene.

 

14. Uttak av vann fra Sørkedalselva til snøproduksjon

NVE har gitt konsesjon til uttak av til sammen 220 000 m3 vann fra Sørkedalselva, fordelt på 180 000 m3 til Tryvann Vinterpark og 40 000 m3 til Holmenkollen nasjonalanlegg. NOA har klaget på NVEs avgjørelse og bedt NVE pålegge Tryvann Skisenter AS å legge fram en oppgave over vannbehovet fordelt på de forskjellige bakkene. Vannbehovet er avhengig av

hvilke arealer som blir godkjent i reguleringssaken.

 

Konklusjon:

NVE må utsette sin endelige avgjørelse vedrørende uttak av vann fra Sørkedalselva til snøproduksjon i Tryvann Vinterpark, til etter at reguleringsplanen er stadfestet av Miljøverndepartementet.